Fyll og veggen

Gårsdagens bytur, som egentlig bare skulle omfatte to øl, utviklet seg beklagelig nok (men ikke uventet) til et gedigent fylleri uten sidestykke i norsk alkoholhistorie. Jeg møtte imidlertid mange hyggelige mennesker, deriblant en tungt alkoholisert bondetamp fra Alvdal og en østfolding med dialekten inntakt.

Ellers har jeg definitivt møtt veggen vedrørende min roman. Progresjon er snudd til regresjon; jeg kommer ikke et steg videre; jeg er åndelig uttørket. Det er min egen skyld. Jeg har ikke hatt en plan fra begynnelsen; jeg har latt meg forlede av fantasiens forstyrrende entusiasme. Oversikt og logikk forsvant under fantasiens entusiastiske glød. Men jeg gir ikke opp! Jeg må bare få på plass de store linjene i historien før jeg kan fortsette.