Og/å

Avisen GD melder i dag at en hotelldirektør "[s]pratt opp å ga kulturskolen 10.000 kroner".

"Masse"

Jeg har i den senere tid irritert meg mye over den økende bruken av ordet "masse", da særlig i setninger som "gratulerer masse med dagen!", "jeg drakk masse øl" etc. Det er forsåvidt greit nok at "masse" benyttes her, da masse blant annet kan bety "svært mye". Heldigere er det nok likevel å skrive "gratulerer så mye med dagen!" og "jeg drakk mange/mye øl".
Men kjernen i irritasjonen ligger ikke her. Den ligger i den tiltagende bruken av setninger som "masse gratulerer med dagen!", "masse god bedring" etc. Hva i svarte har folk røkt for å kunne konstruere en setning som dette? Dette kan ikke karakteriseres som annet enn den styggeste språkvoldtekt dette land har sett på lang, lang tid. Hvilket infamt krek, hvilket tilbakestående kryp har startet dette forfallet - og hvorfor har mange imbesiller fulgt opp bruken?
Syntaksen står til terningkast 0, og det ekstremt lave intellektuelle nivå setningen formidler må nærmest være grunnlovsstridig. Avsenderen søker tydeligvis å legge seg på et babynivå rent intellektuelt: Han/hun ønsker å kommunisere som et barn; han/hun ønsker å drepe vårt sofistikerte kulturspråk ved å ødelegge dets syntaks, og ved å spre aksept for uintelligent adferd.
Er det i et forsøk på å være "kosete"/intim? Eller er det et forsøk på å fremstille seg selv som det mindreverdige språklige mennesket man er?

Skriv for guds skyld noe annet! Oppfør deg som et kulturmenneske, som et tenkende vesen. Unngå dette baby-primat-nivået som får både deg og menneskeheten til å fremstå som språklige taper, som uintelligente klovner.

Lægeforeningen

Etter 121 år forsvinner nå «æ» i navnet til Den norske lægeforening.

Les mer hos Aftenposten.no

Holmgang: «Til tross for» vs. «på tross av»

Dette er i utgangspunktet ganske likelydende uttrykk, men den semantiske forskjellen er der, og den er ganske betydelig.

«Til tross for» betyr «enda». Dette kan illustreres med setningen «K. jobber som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Tromsø til tross for at han har betydelige intellektuelle svakheter.»

«På tross av» betyr «i strid med». K. bygger f.eks. nytt blitzhus på tross av byggeforbudet han har fått av kommunen.

Den litterære progresjon og jussens språklige idioti

Den faste leser har kanskje interesse av å vite hvordan det går med denne så meget omtalte litterære ånd som jeg fikk over meg i Oslo vinteren 2004-2005. Holdes progresjonen oppe, eller er det kanskje tale om regresjon?

Jeg er fristet til å henfalle til det siste begrep; jeg har det siste året gått fra å være den intellektuelle, litterære ener alle kjenner meg som, til å bli et produkt av den materialistisk-oportunistiske rettslige pest. Denne forflytningen har skjedd ubevisst; jeg har ikke ønsket at det skulle skje; jeg ble ubevisst dratt inn i malstrømmen! Jussens vesen - dette kreftdyr av kynisme og oportunisme, som frariver en ens kreative, åndelige verdier, og erstatter dem med nyttige, dog kyniske, egoistiske verdier som kun tjener en selv i tillegg til å bidra til den fortsatte «dekadensering» av dagens samfunn - har sakte, men sikkert korrumpert mitt sinn.

Det juridiske fagfellesskap behandler språket som en hore ved utelukkende å utnytte dets kommunikative egenskaper, og ved å fornekte dets sofistikerte vesen. Men ved å stoppe der fremholder de den «prostitutive» bruk. Språket er ånd; språket er et levende vesen; språket er en deilig kvinne. Det jurdiske fagfellesskap fornekter språket ved ikke å dyrke det, ved ikke å nyte den språklige vin, ved kun å bruke det etter eget godtbefinnende og utelukkende til egen vinning! De klarer simpelthen ikke se inn i språket liv; de klarer ikke å oppdaget språkets finmaskede ånd og liv.

Men tilbake til den litterære progresjon. Det går sakte. Jeg har mistet inspirasjonen; min penn er gått varm! Men jeg akter ikke å gi meg! Selv om jussen har gjort sitt for å bryte ned min kreativitet og mine åndelige attributter, brenner da for fanden ennå den kreativ-litterære flamme i mitt hjerte! Med fornyet styrke skal jeg en dag slå tilbake og fullføre mine to planlagte litterære verker, som nok vil stille samfunnet i en helt ny belysning.

Bergen, 26. april 2007
Kjell N. Berg

Beklagelig lav aktivitet på Genus Commune om dagen

Ikke engang toårsjubileet ble på noen måte markert!

Dette er selvfølgelig beklagelig, men tiden strekker dessverre ikke til. Jeg har dessuten ikke oppdaget så mye språklig grums (som dermed kunne ha blitt latterliggjort i denne blogg) i etermediene eller andre steder i det siste. Dette er selvfølgelig bra, men grunnlaget for den gode replikk og satire over andres språklige forfall via denne blogg bortfaller.

- KNB -

Nynorskelever skriver heller bokmål

«Da 335 nynorsktalende elever ble bedt om å velge mellom bokmål- eller nynorskvarianten av en gruppe ord, følte 57 prosent av dem at bokmålsformen var mest naturlig.»

Dette skriver Dagbladet.

Engelske importord og flertall

Bør vi skrive «et tip» eller «et tips», «et trikk/trick» eller «et triks/tricks»?
Jeg heller helt  klart mot en adskillelse av entall og flertall, rett og slett fordi det er mer presist å markere når det er entall og når det er flertall. Det sofisistikerte språk krever presisjon og intelligens.

Det samme gjelder intetkjønnsord: Er det tale om flere enn ett brev, bør det hete «brever», er det tale om flere enn ett arrangement, bør det heter «arrangementer». Språket er som en vakker
kvinne: Det bør behandles med respekt og omhu. Den vakre kvinnes attributter bør ikke neglisjeres: De bør dyrkes!

Om det å adjektivisere fremfor å relativisere

Jeg fant igjen en gammel plakat her om dagen, datert 9. april 1940
og signert selveste Generaloberst Nikolaus von Falkenhorst.
Den inneholdt en del tips (et tip - tips) om hvordan den norske
befolkning burde oppføre seg mot sine nye tyske venner, som
i skrivende stund spaserte opp Karl Johan med nypussede støvler og
grågrønne frakker, hvis de da ikke lå et ikke ubetydelig(1) antall
meter under havet sammen med en mutert snekke kalt «Blücher».
Foruten disse lure tips til oppførsel inneholdt plakaten - naturlig nok - en verre utskjelling av Winston Churchill. Og det er her forskjellen mellom det tyske og det norske språk skaper
en språklig godbit av de sjeldne.
Storbritannias daværende statsminister omtales av von Falkenhorst som «den allerede under Den første verdenskrig til ulykke for hele menneskeheten arbeidende Churchill».
Hva angår norsk ville man kanskje hevdet at «Churchill, som allerede under den første verdenskrig arbeidet til ulykke for hele menneskeheten» eller lignende formuleringer var mer heldige. Dette fordi vi er svært glade i relativsetninger her i landet. På tysk liker man derimot godt å adjektivisere beskrivelsene av subjektet, i stedet for å skyte det inn som en relativ leddsetning.
Personlig føler jeg at at et slik adjektiviseringstrikk (et trikk - flere triks) ikke bør avvises; det gir oss flotte variasjonsmuligheter,
ja, det hever endog stilen opp fra det egalitære, dum-sosialistiske nivå og opp til det kommunikativt
heldige (i visse skriftspråklige sammenhenger).

Vi kan for eksempel skrive «den allerede på 70-tallet til fare for hele nasjonen arbeidende Valla», som en beskrivelse på hvilke forkastelige verdier dette mindreverdige stalinistdyret forfektet da, og mest sannsynlig også gjør i dag.

(1) Juss-humor

De nynorske fantaster gir seg ei

Ikke overraskende har nok en tilhenger av den mest avleggse og minst elegante målform gjort seg til klovn ved å hevde at den dominerende bokmålsbruk i dagens samfunn skyldes latskap hos det norske folk. Videre har nynorskrepresentanten hevdet at nynorsk var mer nyansert og ordrikt enn vårt kjære bokmål.
Dette fremgår av et debattinnlegg på aftenposten.no. Innlegget kan neppe være seriøst ment, men likevel velger jeg å komme med noen bemerkninger om det.

Så la oss da tenke oss om: Hvorfor benytter så et stort flertall av landets ordkunstnere i rettssystemer, litterære kretser etc. seg av bokmålet? Fordi de er late? Fordi de ønsker det minst presise og elegante språk?
Nei, fordi de har forstått bokmålets iboende genialitet og presise ånd. De har erkjent bokmålets imponerende leksikon og mange nyanser.
Det svake svinets påstander er totalt feilaktige; nynorsk er det lingvistiske svar på det ukontrollerbare og usiviliserte - på den intellektuelle undergang. Dens stil er like uelegant og stygg som hippiebevegelsens. Det finnes ingen konsekvent og elegant stil, ingen presise ord - bare tanketomt og mindreverdig nonsens sydd rundt en målform som kun en håndfull nasjonalistiske, fremmedfiendtlige svin på Vestlandet benytter.

Det er de inngrodde, fordummede nynorske uttrykk som er forbeholdt den late og upresise. Målet er forbeholdt dem som ikke ønsker en rasjonell språklig utvikling, men som ønsker å dyrke sine sykelige egoistisk-nasjonalistiske behov ved å støtte opp under den minst elegante og minst rasjonelle norske målform.

Men la oss ikke bry oss med de mindre åndelig utviklende nasjonalistiske apekatter på Vestlandet. La oss dyrke vårt kjære bokmål, slik tusener av ordkunstnere har gjort før oss! La oss frydes over det stygge vestlandsmåls undergang; la oss frydes når den nasjonalistiske klikk av fremmedfiendtlige målsvin går til grunne i sin egen grøt av egoisme og åndsfraværelse.

Godt nytt år!