Juss og språk

Jeg har tidligere beklaget meg til blant annet K. over jussens kyniske utnyttelse av språket. For jussen og dens gjeng av blodsugende tilhengere er språket kun et middel for å nå et bestemt mål: Språket blir bare en skjøge man tar frem, bruker og kaster fra seg igjen.
Dette er svært beklagelig for en som lever og ånder for og med språket (les: KNB). Språket er ikke bare et verktøy; det er en oase av ånd og kreativitet! Det skal ikke bare utnyttes etter eget godtbefinnende: Det skal behandles pent og varsomt, slik at man kan utløse språkets iboende genialitet til å skape ånd! Dette nekter imidlertid formalistene og paragrafrytterne i det juridiske fagfellesskap å forstå.

Videre irriterer jeg meg over et såkalt "lovstrukturutvalg" som for 14 år siden satte seg ned og fant ut at nå burde man avskaffe de juridiske begreper "ledd" og "punktum" og erstatte dem med "avsnitt" og "setning". Med hvilken hensikt? Jo, å gjøre det enklere for "mannen i gaten" å forstå den juridiske terminologi.
Dette er meget beklagelig. Dette er forakt for det sofistikerte kulturspråk! Vi skal også altså kutte ut en mengde ord som på sitt fagfelt fungerer ypperlig til å beskrive et aktuelt element (ledd = juridisk avsnitt, avsnitt = regulært, ikke-juridisk avsnitt etc). Skal vi kanskje også erstatte "professor" med "lærer", "universitet" med "skole", "kreft" med "sykdom" etc., så vet vi snart ikke hva vi prater om, hvilket vil føre til meget ekstraarbeid så vel skriftlig som muntlig og de mange fortvilelser dette vil skape.
Det er et språks livsbetingelse å ha et velutrustet leksikon. Å foreslå en slik endring vil være som det første hugg på dets hovedpulsåre.

Det var dagens språklige bekymringer. Mine juridiske bekymringer er for øyeblikket så store at de neppe egner seg på trykk. Spesielt interesserte oppfordres til å ta kontakt pr. MSN, eventuelt lese gjennom Aftenpostens dødsannonser i overimorgen.