«Fylt», «fullt» og siste nytt fra Vestfronten

Du har kanskje lurt på hvorfor det heter «fylt», men «fullt»? Hva er grunnen til at når glasset er fylt, er det «fullt?

Årsaken finner vi i ortografien. Som vi vet, kan Ronny K.s blikk til tider være fult, særlig når han har inntatt tre-fire øl og begynner å drømme om kollektivisering av landbruket og spising av godseiere. Altså: Når Ronny får det litt slue og utspekulerte blikket etter sine velfortjente glass med jodlevann, har han et fult blikk. Når bartenderen kommer med nytt ølglass til ham, forventer Ronny at dette er fullt. Et utspektulert glass er neppe å foretrekker, selv for proletariatets slue forkjempere. «Ful(t)» kan forøvrig også bety «sint».

Det samme problemet finnes ikke i tilfellet «fylt». Her er den ortografiske vei fri for hindringer, og man risikerer med andre ord ikke å kræsje semantisk med sine andre språklige fartøyer. Derfor skriver man «fylt» når glasset er fylt, «fult» om K.s blikk og «fullt» om et utømt glass med øl.

Fra Vestfronten meldes det at Kjell nå er ferdig med en av sine verste hjemmeeksamener noensinne. «En elendig parade, såvel språklig som juridisk» uttaler Kjell i en kort kommentar. Jaja, nå er det ihvertfall juleferie...

På vegne av det 1. Bergske Panserkorps ønsker språkhygienekommandør Kjell N. Berg alle lesere en riktig god jul!