Det er sommer!

Sommeren er her, noe den forsåvidt har vært en stund nå. Gradestokken viser behagelige 23 grader og Kjell sitter inne og leser. Dette trives han med. Helgen ble tilbrakt i hovedstaden, hvor han forøvrig møtte en gjeng alkiser fra samtidshistorieklassen. Dette var meget hyggelig og bør gjentas, men da uten Kjells "venninne" (som egentlig ikke er en venninne engang, derimot en slags pest i materialisert form, som Kjell til stadighet forsøker å unngå når han forviller seg inn i hovedstaden). Denne kvinne gjorde sitt for å gjøre kvelden mindre hyggelig for den hyggelige og oppgående samtidshistoriegjengen, men hun mislyktes.

Den alminnelige språklige situasjon ser lys ut! Avisene holder seg (i det store og hele) til den riktige stil og eleganse - den stil som fullbyrder det kommunikative samleie og skaper utvikling og stadfester høykulturen. Dette gjelder selvfølgelig ikke avisen Dagbladet, som forsøker å fremstå som radikal ved å bruke samnorske former som "sjøl" mv.
Også på nettet står det noenlunde bra til. Et søk på "frem" på Google, norske sider, gir ca. 9 160 000 treff, mens et søk på "fram", denne usedvanlig stygge bastardform, gir ca. 10 800 000 treff. På sistnevnte må vi også trekke fra de mange treff som registreres på båten med det uheldige og usiviliserte navnet.
Dersom dette er representativt, viser det at til tross for at "frem" i de siste hundre år er blitt forsøkt myrdet utallige ganger, så tvinger ordets sterke indre språkånd det frem igjen - selvfølgelig til samnorskistenes fortvilelse. Ordet er rett og slett for sterkt!
Dets livsberettigelse er dets iboende genialitet og ånd, og menneskets erkjennelse av dette.
Sentralstyring av språket er og blir kulturens undergang.

God sommer!