Dyster fremtid

Min sjel er for øyeblikket som den måneden som vi for et par dager siden motvillig gikk inn i: Den er dyster og formørket.
Til tross for at jeg daglig velter meg i myk seng, pils, cola og snus, ser jeg allikevel dystert på fremtiden, og da særlig den kommende uken. Ukens program er tettpakket med fremføringer, oppgaveinnleveringer og eksamen.

Og jeg kan ingenting.

Allikevel ser jeg lyst på saken; det finnes i realiteten ikke belegg for å bekymre seg. Selv om stoffet på skrivende tidspunkt ikke sitter, og selv om de ulike fagenes tidspunkter og frister impliserer hverandre i meget forstyrrende grad, er det tross alt snakk om en to-timerseksamen og to 1500 ords oppgaver. Fremføringen er også klargjort, og den tar 20 minutter.

Så det er ingen grunn til å bekymre seg. I hvertfall ikke over annet enn at jeg snart er tom for snus.