Om det å effektivisere kommunikasjonen

I siste post i sin blogg presenterer kommende historieprofessor Magne O.F. Rønningen en salig blanding av dialekt og sivilisasjon. Og han hevder at dette ikke er tilfeldig, at dette ikke er et resultat av et øyeblikks sinnsforvirring eller plutselig hukommelsestap: Det er en bevisst handling fra en til nå høyt aktet personlighet innen norsk fest- og historiediskurs.

Hva ønsker han så å oppnå med dette forfallet? Ønsker han å fremme dialektale skriftformer som stilistisk virkemiddel i tekster? Ønsker han å vise at hans sjel ikke lenger er i harmoni, at hans sjel er så påvirket av eksamenstiden at den bryter sammen i inkonsekvens og språklig masochisme? Ønsker han å angripe vårt kjære bokmål? Eller er det rett og slett en utfordring til meg, språkets underbetalte renholdsarbeider?

Jeg hellet litt til sistnevnte påstand i utgangspunktet. Jeg kjenner nemlig hr. Rønningen, og vet at i hans sinn hersker den ånd som vil andre mennesker vondt. Som elsker å irritere, engasjere og stikke ihjel andre menneskers velfunderte tanker og meninger. Den ånd som tørster etter andres åndelige blod - den ånd som kiler ens meningsmotstanderes argumentative muskler.

Men la oss gå over til det denne posten skal omhandle: dialektale forstyrrelser i skriftspråket:

Dialektene er vårt nasjonale arvesølv - et lite stykke Norge som særlig ekstremistene i de uvennlige vestlige trakter av landet dyrker fanatisk. Men å presse dette arvesølvet inn i bokmålet? Aldri i livet!

Et språk trenger en fast norm og en fast struktur for å kunne fungere optimalt som et middel for kommunikasjon. For å binde mennesker sammen - for å skape utvikling, sjalusi, drap, vold, kjærlighet og økonomisk overskudd. Men vi trenger et effektivt kommunikasjonsmiddel innenfor nasjonalstaten, et språk som lett oppfattes og sjelden misforståes. Hvis språket plutselig skal kunne innskytes partikulære dialektiske ord og fraser etter eget godtbefinnende forsvinner effektiviteten, fordi selve dekrypteringsprosessen av de språklige signalene hos mottageren vil ta lenger tid. Språket blir en uforståelig blanding av språkhistorisk skrapjern som har samlet seg opp som små slagghauger i alle mulige avkroker rundt om kring i det rurale Norge. Vel, språket blir kanskje ikke helt uforståelig, men det mister ihvertfall sin kraft som effektivt kommunikasjonsmiddel.

Nå har jeg raskt gått igjennom de rent praktiske ulempene med Rønningens dialektale radikalisme. Vi har også de stilistiske ulempene. Språket er kunst og det er identitet. En tekst preget av avvik, mangler og inkonsekvens vil være som en billedlig kombinasjon mellom Picasso, Munch og Michelangelo eller som en blanding mellom Jimi Hendrix og Richard Wagner. Det kan kanskje virke vakkert i utgangspunktet, men resultatet er og blir disharmoni og stilistiske forstyrrelser. Det blir som sukker i bensinen. Den språklige renhet forsvinner.

Og hva tenker mottageren om avsenderen når han mottar en språklig inkonsekvent tekst? Hva slags identitet formidler sistnevnte? Et formelt språk, som respekterer mottageren ved høy stilisme og konsekvent morfologi, sender ut helt andre signaler enn et dialektalt sammensurium med inkonsekvens og språklig apati. Dette henger naturligvis sammen med sjangeren: en SMS-melding til en venn tillater selvfølgelig flere dialektale krumspring enn en jobbsøknad.

For deg som druknet i det bokstavelige argumentasjonsbadekaret ovenfor, kan jeg kort oppsummere:
Språket må være enhetlig, strukturert og formelt for å kunne fungere effektivt som kommunikasjonsmiddel og samtidig vise den påkrevede respekt for mottager.

Dialektene kan vi dyrke lydlig - ikke skriftlig, selv om det også er på sin plass med en språklig standardisering av talemålet i etermediene av nevnte effektivitetskommunikative årsaker.

Til slutt vil jeg si at jeg synes personlig at de fleste dialekter er vakre. De har en flott klang og en nasjonal og kulturell forankring som ikke må motarbeides. Denne meningsytring må heller ikke tolkes som et angrep på det rurale Norge.

Men grunnet effektivitetsbehovet, av respekt for mottager og fordi språk også er kunst, kan aldri dialektene få innpass i andre skriftspråksjangere enn SMS og korte beskjeder.

Se også Riksmålsforbundet korte pressemelding.

Her finner du hr. Rønningens famøse post.

Eventuelle ulogiske resonnementer eller uforankrede påstander kan forekomme som følge av tretthet, ukontrollerbar aggresjon og eksamensrepetisjon.