Den drepende kvantitative korrelasjonssosiolingvistikk

Skolen og arbeidet tar livet av meg. Novelle- og romanideene forblir liggende på de små feltmeldingslappene som jeg bruker til å notere mine ulike innfall (anfall). Der støver de ned mens Mæhlum m.fl.s "Språkmøte - Innføring i sosiolingvistikk" dominerer skrivebordet. Med en KGB-offisers nidkjærhet kontrollerer nevnte bok at alt som havner på skrivebordet kun er av sosiolingvistisk karakter.

I tillegg har plutokratspøkelse i meg igjen tatt kontrollen; det dominerer mitt sinn som aldri før; det går i jobb, jobb og atter jobb (dvs. bensinstasjonsjobb). Sånn var det forresten i samme periode i fjor, og den eksamenen gikk ikke så aller verst, så det er ingen grunn til å ta livet av seg ennå, men at arbeidet likviderer min ånd hersker det ingen tvil om.

Jeg er igjen åndelig uttørket. Etter endelig å ha ferdigstilt min første novelle, som jeg overhodet ikke er fornøyd med, har sjelen igjen tatt til fornuften. Slik vil det nok være frem til 6. juni, da jeg endelig kan legge inn mine morkne pliktårer og kun vie tiden til hyggeligere ting som å forfatte simpel litteratur og kikke på vakre piker.

Det blir godt!