Manglende objektsform = semantisk kollaps

"Bare Brasil ble rangert foran Norge, og de slo Drillos to ganger", stod det på Aftenposten.no i dag. Artikkelen omhandlet Norges fall på FIFA-rangeringen ('rankingen' er en møkka-import, som også kan gi pølsete assosiasjoner).

Problemet er at setningen ikke formidler det den skal. Den sier at Brasil har slått Norge to ganger, og det er ikke tilfellet i denne sammenheng. Det som ønskes formidlet er at Norge var på annenplass på rangeringen og i tillegg slo førsteplassinnehaveren Brasil i den periode de lå som nummer to.

Hva er så feilen?
Jo, den dumme stut (les: journalist) er blitt påvirket av objektsformhatet på Oslo vest. Av frykt for å bli assosiert med den "fæle" østkanten, har de vestlige deler i det store og hele erstattet "dem" med "de". Dette er meget beklagelig; særlig går det utover språkets syntaktiske funksjonalitet. Nok et skritt på vei mot fordummelsen, altså.

Hadde journalisten skrevet "Bare Brasil ble rangert foran Norge, og dem slo Drillos to ganger", hadde det vært Drillos som hadde slått Brasil og ikke Brasil som hadde slått Drillos.

"Drillos slo dem" og "Dem slo Drillos" betyr altså det samme: Drillos vant.
"Drillos slo de" og "De slo Drillos" betyr altså det samme: Drillos tapte.

Beklager den noe rare og langt fra veldisponerte fremstilling, men mitt hode er for øyeblikket fullt av annet piss, herunder juss.

Aktivitet og språklig klovn

Aktiviteten i denne bloggen er p.t. svært lav. Dette beklages på det sterkeste, men det juridiske studium opptar det meste av min tid. Videre har jeg språkvasket master- og bacheloroppgavene til henholdsvis K. og Magne OFR. Dette var en meget hyggelig affære: Deres språklige stier var i det store og hele rene, og dette gleder selvfølgelig undertegnede.

Videre har jeg mistet all tiltro til den i utgangspunktet intelligente og oppgående kontraktsrettsforeleser Giertsen, som på forrige forelesning benyttet tyve minutter til å hamre løs på konservativt bokmål. Dette er noe merkelig, da han selv skriver "sne" og "frem". Det han ville frem til, var at man skulle unngå bruk av ordene "således" og "dog", men dette ble formidlet på en upresis måte. Han forsøkte tappert å fremme et synspunkt om at disse ord ikke betydde noe(!) og at de således var avdanket både stilistisk og semantisk.
Videre angrep han passiven, denne syndens modus, denne språkets destruktive rytter, som bare skapte distanse og disharmoni.
Han markerte til slutt at han på alle måter har forlatt det rasjonelle plan, da han anbefalte oss å skrive nynorsk. Dette begrunnet han med at makkverksspråket var mye mer poengert enn bokmål.

Dette burde selvfølgelig vært utførlig kommentert av undertegnede, men tiden strekker dessverre ikke til. Poenget er ihvertfall at Giertsen tar feil på alle punkter. Han er en tilbakestående språklig gestapist - en fornekter av språkets ånd.
Nynorsk vil aldri kunne fungere som annet enn et lyrisk pling-plongspråk; det er og blir anti-intelligensiaens språk; det formidler intet annet enn perversitet og destruksjon. Og det er langt i fra noe mer presist og poengert språk enn bokmålet. Tvert imot.
Videre er passiven et fantastisk virkemiddel et språk har, både funksjonelt og stilistisk.
"Dog" og "således" er overhodet ikke utraderte uttrykk, og fungerer like godt som "likevel" og "følgelig".

Det er meget beklagelig at forelesere bedriver språkpolitikk, særlig når denne politikk ikke er tuftet på fakta, men på rene verdimessige, feilaktige preferanser.