«Nynorsken duger - bokmålet syg»!!

Ja, dette er det nye slagordet til Olaug Nilssen i Noregs Mållag i kampen for å få nynorsk inn i Dagbladet og VG. Spørsmålet blir da om Olaug Nilssen virkelig er ved sine fulle fem? Hvis bokmålet «syg» så veldig: Hvordan kan det da ha seg at 90 %¹ av Norges befolkning foretrekker dette språket, i stedet for det syntetiske bastardgrøtmål fra nazi-kretsene på Vestlandet, utviklet av en gammel geitebukk i den tro å forderve hele den norske kultur og intelligens? Den dominerende posisjon som bokmålet har hatt, er nok noe av grunnen, men neppe årsaken til at 90 % av befolkningen holder hjernenveven hevet over den vestnorske språkgjørme.

Personlig mener jeg at dette ligger i bokmålets iboende genialitet: Det er et rent og noenlunde konsekvent oppbygget språk, med essenser fra talemålet i store deler av Norge. I tillegg til dette har bokmålet en usedvanlig tilpasningsdyktighet til enhver sjanger, stil (a-endelser er til informasjon ikke stil: Det er forfall - språklig forvirring og hottentottisme) og språksituasjon. Bokmålet har den fantastiske egenskap at det hever seg over enkeltindividets egoisme og trang til dumhet: Det forener folket kommunikativt og sosialt. Nynorsk er derimot et syntetisk bastardspråk, konstruert ut av nærmest avdødde dialekter som et forsøk på å skape en språklig elitisme forbeholdt Vestlandet. En belemrende pestbyll på det norske samfunn som for lengst har er avgått med døden:

Hvorfor kan vi ikke da la det hvile i fred?


¹ Jfr. diverse undersøkelser, blant annet Norsk Gallup 2000 for Riksmålsforbundet.

«Fylt», «fullt» og siste nytt fra Vestfronten

Du har kanskje lurt på hvorfor det heter «fylt», men «fullt»? Hva er grunnen til at når glasset er fylt, er det «fullt?

Årsaken finner vi i ortografien. Som vi vet, kan Ronny K.s blikk til tider være fult, særlig når han har inntatt tre-fire øl og begynner å drømme om kollektivisering av landbruket og spising av godseiere. Altså: Når Ronny får det litt slue og utspekulerte blikket etter sine velfortjente glass med jodlevann, har han et fult blikk. Når bartenderen kommer med nytt ølglass til ham, forventer Ronny at dette er fullt. Et utspektulert glass er neppe å foretrekker, selv for proletariatets slue forkjempere. «Ful(t)» kan forøvrig også bety «sint».

Det samme problemet finnes ikke i tilfellet «fylt». Her er den ortografiske vei fri for hindringer, og man risikerer med andre ord ikke å kræsje semantisk med sine andre språklige fartøyer. Derfor skriver man «fylt» når glasset er fylt, «fult» om K.s blikk og «fullt» om et utømt glass med øl.

Fra Vestfronten meldes det at Kjell nå er ferdig med en av sine verste hjemmeeksamener noensinne. «En elendig parade, såvel språklig som juridisk» uttaler Kjell i en kort kommentar. Jaja, nå er det ihvertfall juleferie...

På vegne av det 1. Bergske Panserkorps ønsker språkhygienekommandør Kjell N. Berg alle lesere en riktig god jul!

«Boil» hele blendverket

De mindre norsk-vennlige anglofile apekatter i Toro har igjen gjort det. Etter å ha systematisk voldtatt det norske språk med produktnavn som "Risen Grøt" og "Tomat suppe", kommer de nå med produktet "Boil in Bag". Det anti-norske hatet fra Toro kommer igjen til syne, og nå i forsterket form. Disse apokalypsens modernist-fiaskoer gjør igjen sitt for å distansere seg fra den norske intelligensia: Dette anti-intellektuell blendverket i kapitalistisk drakt representerer det ypperst språkvoldtektsklikken noen gang har levert.

Mon tro hvorfor de valgte dette produktnavnet?
Det kan jo hende at de fikk noen assosiasjoner til det sivilisatoriske undergangstempel over havet? Kanskje "Boil in Bag" gav assosiasjoner til den fete, anti-intellektuelle amerikanske kultur, dets cowboyer og dets kulturelle blendverk?

Vi får bare krysse fingrene og håpe at dette makkverk av et produktnavn forsvinner fra det norske marked fortere enn den anti-intellektuelle amerikaner kan dytte i seg sin syvende hamburger for dagen, og at Europas knusende seier over det amerikanske forfall i nærmeste fremtid vil finne sted. Kok hele selskapet i sin egen, fete suppe!

Historien om den mindre tiltrekkende, anti-språklige pike

Jeg vet at jeg synker lavt når jeg nå skriver dette, men mitt blod skummer så av raseri at det må ut. På arbeidsgruppesamlingen i dag satt jeg ved siden av en ung, mindre tiltrekkende pike. Denne unge pike viste en så skremmende mangel på språklig «Fingerspitzgefühl» (unnskyld germanismen) at jeg trodde jeg hadde fått æren av å ha Lucifer ved min venstre side.

Hun presenterte nemlig den verste blanding av språklig apati og sivilisasjon som jeg har sett lang tid. Det juridiske studium er jo kjent for å ha en viss intellektuell høyde, men dette var altså et bevis på den språklige undergang i sin verste form.

For hva tror du ikke den mindre tiltrekkende pike presenterte? For det første viste hun en total forrakt for viktigheten av skriftsspråktradisjon. Videre nektet hun, som den største språklige anarkist, å være konsekvent i sin språkførsel! Er denne inkonsekvensen noe hun også vil ta med seg inn i det juridiske fagfellesskap? At hun i to helt like saker inkonsekvent harselerer med rettslig grunnlag etter eget godtbefinnende og dermed undergraver ett av våre viktigste rettssikkerhetsprinsipper, nemlig kravet om likebehandling?

Hva var det så hun skrev? tenker du kanskje nå. Hva var det som gjorde at blodet kokte som en djevelgryte i mine årer, at min sinnstilstand antok apokalyptiske tendenser? Jo, det skal jeg si deg! I hennes notater fant undertegnede blant annet "ulovfesta", "samla" og den forbannede inkonsekvente genusbastardkombinasjon "loven" og "lova"(!). Særlig sistnevnte fikk meg til å rasle med språkslakterkniven. Man må jo nærmest være imbesill for å kunne benytte sistnevnte form i det sivilisatoriske bokmål.

Dersom det norske språk skal ha noen fremtid, er det et absolutt krav at dets morfologi og ortografi er konsekvent. Det er dét denne mindre tiltrekkende pike ikke forstår!