torsdag, oktober 27, 2005

USA hater afro-amerikanerne

Ihvertfall kan fotnote 20 på s. 76 i Morten Kinanders Rettsfilosofi - en innføring tolkes dithen.

Fotnoten inneholder følgende tekst:

"Mill foretok reiser til USA, hvor han virkelig fikk oppleve hvordan både nord- og sør-statene behandlet såkalte svarte, eller afro-amerikanere som det hater i dag."

Pronomenet "det" står, som andre pronomener, som en erstatning for et substantiv. Dette ligger også i betydningen av ordet "pronomen". Det problem som her gjør at setningen radikalt endrer betydning, er at "det" anaforisk viser til USA - landet USA er jo et "det" i mange tilfeller. "Det" kan ikke vise tilbake "nord- og sør-statene", da disse ville implisert den pluraliserte pronomensvarianten "de". Det er heller ikke andre substantiver som "det" kan vise tilbake til: Massen som inngår i det pluraliserte substantivet "svarte", kan ikke falle under, heller ikke Mill: Han er en mann og - ganske riktig - en "han".

Riktignok er setningen klønete: Den er ikke logisk oppbygget, men det går an å utlede en semantikk av den som kan være høyst uheldig for så vel forfatter som for USA.

Det er nok neppe slik at Kinander virkelig tror at hele det amerikanske samfunn, eller bare den amerikanske forvaltning, hater afro-amerikanerne; det hele beror på en skrivefeil (e er byttet ut med a), men det er allikevel et artig semantikkendringstilfelle, synes jeg.

Moralen må altså bli: Unngå skrivefeil!

tirsdag, oktober 25, 2005

Kjells mangel på språklig presisjon

I efter-bloggen skrev jeg forleden "5 av 8 juss-studenter kjenner ikke til Friedrich Nietzsche". Dette ble raskt kommentert av Ronny, da han mente at det å kjenne til Nietzsches tanker og idéer var for meget forlangt av en stud.jur., uten at han av den grunn undervurderte stud.jur.ens åndelige muskler.
Jeg bestrider ikke dette; min filosofikunnskap begrenser seg i det store og hele til korte resymér, utdragslesning og halvhjertede offensiver. Ergo er jeg altså en slags prototype på den jevne stud.jur., ifølge Ronny. Problemet er at jeg med setningen "5 av 8..." ikke mente - og ei heller forventet - at juss-studenter hadde kjennskap til Nietzsches tanker. Jeg mente derimot at de ikke kjente til Nietzsche ved navn, noe som er mer betenkelig, da han er en av de største (her oppstod et nytt problem, se nedenfor) filosofer: Det vil si at de forbandt intet med navnet "Nietzsche". Her oppstod det altså en forvirring, grunnet min mangel på språklig presisjon. Dette beklages herved.

Under samtalen med Ronny beklaget han også at jeg kalte ham "en av de største filosofene". Han mente, i kraft av min mangelfulle innsikt i filosofiens verden, at jeg ikke hadde belegg for å hevde dette, hvilket jeg heller ikke gjorde. Det var bare (igjen) en skremmende mangel på språklig presisjon! Jeg hevdet nemlig at navnet "Nietzsche" var et av de mest kjente (største) innen filosofiens verden, hvilket er vanskelig å benekte - ikke at hans tanker nødvendigvis var de fremste, ypperste eller største.

onsdag, oktober 19, 2005

Ansetter helst ordblinde

Olympus Norges ordblinde direktør Nikolai Malling ansetter helst dyslektikere. - Det bør flere gjøre. De er mine dyktigste, mest kreative og arbeidsomme medarbeidere, skryter han.

Les mer hos Aftenposten.no

En forståelig misforståelse

Jeg leste nettopp en slags "eksperten svarer deg"-sak på VG.no. Her var det flere bekymrede personer som skulle dra til Asia, og som i den forbindelse lurte på hvilke forhåndsregler de skulle ta med tanke på det "nådeløse" fugleinfluensaviruset som opptar mediene og helsemyndighetene nå om dagen. Problemet er at det ikke finnes noe som heter "forhåndsregler"; personene har nok ment "forholdsregler". Det er imidlertid forståelig, i og med at dette er sikkerhetsforanstaltninger man nettopp tar på forhånd for å sikre et best mulig utfall av den risikofylte aktivitet som man har tenkt å initiere.

mandag, oktober 17, 2005

Prosessen - et slitsomt mesterverk

«Der Prozeß», eller «Prosessen» som den heter på norsk, er nettopp blitt ferdiglest av Kjell. Det var en interessant bok på mange måter:

For det første: all honnør til oversetteren. Han har lykkes i å skape en språklig sett meget god versjon av Kafkas originalverk ved hjelp av et solid og konsekvent riksmål.

Kafka er en meget sterk forfatter; ved hjelp av et utsøkt og detaljorientert språk og dyptgående psykologiske skildringer river han leseren ut av godstolen og tvinger ham eller henne til å ta del i Josef K.s strabasiøse kamp mot domstolen og prosessen som er reist mot ham. Og boken overfører frykten for det ukjente og for maktene til leseren. Form og innhold går hånd i hånd; et drivende godt språk støtter opp om en drivende, men slitsom, fortelling som gjennomsyres av absurde hendelser. Som Bjerke er en mester til å beskrive og trekke leseren inn i hyggen, gir Kafka oss en sterk demonstrasjon på det motsatte: Han overfører Josef K.s uhygge og uvisshet på oss; vi føler oss like sterkt implisert i prosessen, og like forvirret over uvissheten og mangelen på konsistens og kontroll. Man blir sliten av å lese boken, allikevel driver frykten deg videre frem til den endelig avslutning på side 206. Den groteske avslutningen får deg til å føle avsky, samtidig som du kan puste lettet ut over at det hele er over, om enn på en mindre hyggelig måte enn først forespeilet.

I tillegg inneholder boken tekstfragmenter som ikke er med i de "vanlige" utgavene av romanen.(1)

(1) Ihvertfall ikke så vidt jeg vet.

mandag, oktober 03, 2005

Dyster fremtid

Min sjel er for øyeblikket som den måneden som vi for et par dager siden motvillig gikk inn i: Den er dyster og formørket.
Til tross for at jeg daglig velter meg i myk seng, pils, cola og snus, ser jeg allikevel dystert på fremtiden, og da særlig den kommende uken. Ukens program er tettpakket med fremføringer, oppgaveinnleveringer og eksamen.

Og jeg kan ingenting.

Allikevel ser jeg lyst på saken; det finnes i realiteten ikke belegg for å bekymre seg. Selv om stoffet på skrivende tidspunkt ikke sitter, og selv om de ulike fagenes tidspunkter og frister impliserer hverandre i meget forstyrrende grad, er det tross alt snakk om en to-timerseksamen og to 1500 ords oppgaver. Fremføringen er også klargjort, og den tar 20 minutter.

Så det er ingen grunn til å bekymre seg. I hvertfall ikke over annet enn at jeg snart er tom for snus.