Gratulerer med morgendagen, Genus Commune!

Norges kanskje viktigste språkpolitiske blogg fyller i morgen ett år! Dette feires dagen før, da Genus Communes språklige fører dessverre er indisponert på bloggens bursdag, grunnet tvangsarbeid som ikke reguleres av arbeidsmiljøloven.

I den anledning tenkte jeg at vi skulle mimre litt. Her er noen av godbitene i bloggens snart ettårige historie:

Det første virkelige bergske hatutbrudd kom den 9. april. Da ble kvinners språkpreferanser og forræderi behandlet i det vide og det brede. Endog ble et dikt med en interessant metrikk laget i anledningen og publisert i bloggen.
9. april

En drøy uke senere dukket det 1. bergske panserkorps opp for første gang (da kjent som Kampgruppe Kjell N. Berg). Dette var et forsøk på å skildre de prosesser og kamper som foregikk inne i Kjells hode. Utover våren møtte vi stadig vekk på panserkorpset, som gikk fra seier til seier i i takt med Kjells psykiske opptur.
Styrker involvert i operasjon "Epikk"
En taktisk genistrek
En offensiv av de sjeldne
Et siste desperat forsøk fra Swada

Samme dag trumfet Kjell frempå med et nytt ord han hadde oppdaget - "sølsom" - hvis syntaktiske fordel han på en usedvanlig dekadent måte beskrev med setningen "ordet erstatter omskrivinger med relativsetninger når man skal beskrive en bil og dens skitts visuelle interaksjon med lakkfarven".
Nytt ord: sølsom/sølsam

I starten av mai var det forholdsvis rolig i bloggen. Man skulle trodd at bloggens (og bloggerens) aggressivitet hadde avtatt, men da kommende historieprofessor Magne O. F. Rønningen trumfet frempå med det verste tilfellet av språklig herpes og apati ikke sett siden Østlandsk Reisnings storhetsdager, kom Kjells motangrep i form av posten "Om det å effektivisere kommunikasjonen". Her ble viktigheten av språklig renhet som essensiell basis for kommunikativ effektivitet brutalt slått fast av en svært amper Kjell.
Om det å effektivisere kommunikasjonen

Senere samme måned drøftet Kjell i en artikkel hvorvidt "cognac" og "champagne" var språklig jåleri, noe han kom til at ikke var tilfellet.
Denne artikkelen sa K. seg faktisk enig i(!), noe som førte til at Kjell benyttet de neste dagene til å sømfare¹ artikkelen etter uheldige formuleringer.

Så fulgte en ganske rolig periode frem til oktober, da Kjell hadde vært språklig upresis og på grunn av dette fått verbal juling av K.
Kjells mangel på språklig presisjon

I desember eksploderte det. Først observerte Kjell en pike som hverken hadde utseendet eller språkfølelsen med seg, deretter lanserte Toro språkgiftproduktet "Boil in bag", som førte til at Kjell - via bloggen - oppfordret til å koke hele Rieber og Søn A/S i sin egen fete suppe.
Historien om den mindre tiltrekkende, anti-språklige pike
"Boil" hele blendverket

I januar oppdaget Kjell at en primat i nazi-mållaget hadde utarbeidet et slagord hvis intellektuelle kraft ikke engang kunne ha imponert en buskmann. Dette kunne ikke unngå å bli kommentert.
"Nynorsken duger - bokmålet syg!"

Senere samme måned kom en sarkastisk oppsummering av mållagets totalt mislykkende aksjon om å påtvinge norske aviser en målform som 90 % av landets befolkning ikke foretrekker.
De små gleder

Foreløpig siste eksplosjon fant sted 18. mars: Da var en ny semikolonvoldtekt oppdaget.
Semikolon igjen...

Etter dette har det ikke skjedd noe i Genus Commune, først og fremst på grunn av en mindre heldig eksamen i arve- og familierett den 30. mars. Men jeg lover at GC kommer sterkt tilbake med mer sarkasme, aggresjon og hat i fremtiden.

Samtidig oppfordres alle til å holde sin språklige sti ren: Ikke la språkets blod bli tilskitnet av språklige minusvarianter!

¹ Eneste godkjente bokmålsform er "saumfare", men den mest konsekvente og stilistisk heldige versjon (forutsatt at man skriver "søm") er og blir "sømfare". Uttrykket betyr jo å gå etter i sømmene, dvs. undersøke nøye.